Ønsket om å bli kvitt noe - holder deg mer fast i det!

I arbeidet med personlig vekst og mental helse støter vi ofte på et tilsynelatende paradoks: Jo mer vi forsøker å kvitte oss med uønskede tanker, følelser eller tilstander, desto mer fastlåste blir vi i dem. Dette paradokset, at ønsket om å bli fri kan forsterke opplevelsen av fastlåsthet, har både psykologiske og nevrovitenskapelige forklaringer.

Når vi forsøker å "tenke oss ut av" angst, uro eller depresjon, aktiverer vi ofte nettopp de nevrale kretsene vi ønsker å svekke. Ifølge nevrovitenskapen fører repetitivt fokus på uønskede tilstander til styrking av de samme nevrale banene. Et prinsipp kjent som Hebbs lov: "Neurons that fire together, wire together." Med andre ord, jo mer du tenker på det du vil slippe, jo sterkere blir forbindelsen mellom det tankemønsteret og din indre opplevelse.

Nevrovitenskapelig forskning viser at nevroplastisitet, eller hjernens evne til å danne og endre nevrale forbindelser, er mulig gjennom erfaring og oppmerksomhet. Når vi slutter å aktivere de gamle, automatiserte responsene (for eksempel indre motstand eller overtenkning), og i stedet retter oppmerksomheten mot nye mønstre som ro, aksept, eller handling basert på innsikt, begynner hjernen å bygge nye, alternative nettverk. Dette skjer ikke gjennom mestring, men gjennom å ha aksept for det som er, og samtidig gi energi til ny retning framover. Hvordan ønsker jeg at framtiden skal være?

Derfor er paradokset reelt: Jo mer vi kjemper for å komme ut av noe, desto mer forankrer vi oss i det. Men når vi slutter å kjempe, og i stedet møter tilstanden med nysgjerrighet og åpenhet, gir vi hjernen muligheten til å endres.

Det er som å forsøke å komme seg ut av kvikksand. Bevegelse i panikk gjør at du synker dypere, mens ro og stillhet gir deg muligheten til å flyte og til slutt finne fast grunn.

Referanser:

Baer, R. A. (2003). Mindfulness training as a clinical intervention: A conceptual and empirical review. Clinical Psychology: Science and Practice, 10(2), 125–143. https://doi.org/10.1093/clipsy/bpg015

Davidson, R. J., & McEwen, B. S. (2012). Social influences on neuroplasticity: Stress and interventions to promote well-being. Nature Neuroscience, 15(5), 689–695. https://doi.org/10.1038/nn.3093

Doidge, N. (2007). The brain that changes itself: Stories of personal triumph from the frontiers of brain science. Viking.

Hayes, S. C., Strosahl, K. D., & Wilson, K. G. (2012). Acceptance and commitment therapy: The process and practice of mindful change (2nd ed.). Guilford Press.

Hebb, D. O. (1949). The organization of behavior: A neuropsychological theory. Wiley.

Kabat-Zinn, J. (2003). Mindfulness-based interventions in context: Past, present, and future. Clinical Psychology: Science and Practice, 10(2), 144–156. https://doi.org/10.1093/clipsy/bpg016

Siegel, D. J. (2010). The mindful therapist: A clinician's guide to mindsight and neural integration. W. W. Norton & Company.