Nøkkelen til utbrenthet?

Det er en grunn til at så mange sliter med å finne veien tilbake etter utbrenthet. Det er et hovedfokus på restitusjon og den fysiske energien. Men hva om det ikke er det største problemet? Hva om hjernen bare prøver å beskytte deg med energi nedkobling fordi du har tæret for lenge på dine indre ressurser?

La oss se på det fra en litt annen vinkel.

• Vedvarende aktivering av fight/ flight-responsen (sympatikus) uten tilstrekkelig restitusjon.

• Nervesystemet kommer i en kronisk beredskapstilstand, også kalt overlevelsesmodus.

• Dette tapper kroppens reguleringskapasitet, og gir symptomer som:

• Mentale utfordringer.

• Følelsesmessig nummenhet.

• Lav toleranse for stimuli (lys, lyd, mennesker).

• Utbrenthet.

• Det beroligende nervesystemet (vagusnerven, parasympatikus) aktiveres ikke lenger naturlig.

• Dermed forblir kroppen i “påslått” modus, selv i ro.

• Dette gir kroniske symptomer som: søvnvansker, uro i kroppen, lav HRV, utmattelse.

• Hjernen lærer å være i alarmberedskap, og tolker til og med nøytrale signaler som fare.

• Utbrenthet er altså ofte et resultat av (eller vedlikeholdes av) forstyrret tolkning og prediksjon, ikke bare “for mye arbeid”.

Koblingen mellom fysisk og psykisk helse er veldig enkel, og en nøkkel til energi og velvære.

Når våre innebygde stressmekanismer aktiveres i hjernen (den psykiske delen) så påvirker den direkte den fysiologiske delen av oss. Det skjer en aktivering av blodsukker, blodtrykk, muskelspenninger. Det kobles ned immunforsvar, magetarm funksjon og kognitive prosesser.

Det betyr at alt som skjer psykisk får fysiske symptomer i kroppen.

Vi må se det hele mennesket for å finne veien tilbake. 

Gjennom å trygge hjernen, slå av alarmsystemet, få hjernen ut av overlevelsesmodus (stressresponser), og skape gode prosesser som skaper trygghet nok til å slippe fri energireserver og mulighet for restitusjon.

Vi restituerer aldri når vi er slitne i overlevelsesmodus!

Referanseliste:

de Looff, P. C., Cornet, L. J. M., Embregts, P. J. C. M., Nijman, H. L. I., & Didden, H. C. M. (2018). Associations of sympathetic and parasympathetic activity in job stress and burnout: A systematic review. PLoS ONE, 13(10), Article e0205741. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0205741 journals.plos.org

Grossi, G., Perski, A., Evengård, B., Blomkvist, V., & Orth-Gomér, K. (2015). Burnout is associated with reduced parasympathetic activity and reduced HPA‑axis responsiveness, predominantly in males. BioMed Research International, 2015, Article 431725. https://doi.org/10.1155/2015/431725 researchgate.net+1en.wikipedia.org+1

Olff, M., Langeland, W., Draijer, N., & Gersons, B. P. R. (2007). Gender differences in posttraumatic stress disorder. Psychological Bulletin, 133(2), 183–204. (Kommentar: viser kjønnsforskjeller i HPA-aksedysfunksjon, relevant generell referanse.)

Sertöz, O. Ö., Binbay, I. T., & Koylu, E. O. (2008). The role of BDNF and HPA axis in the neurobiology of burnout syndrome. Progress in Neuro-Psychopharmacology & Biological Psychiatry, 32(6), 1459–1465. https://doi.org/10.1016/j.pnpbp.2008.05.001 researchgate.net

Steptoe, A., & Willemsen, G. (2004). Cholinergic anti-inflammatory pathway in stress–related diseases. Behavioral Brain Research, 146(1–2), 11–21. (Komplementær referanse om ANS balanse.)

Verywell Mind. (2025, May 6). How the parasympathetic nervous system influences your mental health. Verywell Mind. verywellmind.com

Verywell Health. (2022, June 9). What is the hypothalamic‑pituitary‑adrenal (HPA) axis? Verywell Health. en.wikipedia.org+10verywellhealth.com+10pmc.ncbi.nlm.nih.gov+10