Hva når behandling ikke virker.. Er det feil på pasienten?

Når behandling ikke virker er kanskje ikke problemet deg, men selve behandlings regimet vi er under?

Mange mennesker i Norge får høre at de er «behandlingsresistente». At de «må lære å leve med det». At det ikke finnes noen løsning. Enten det gjelder psykisk uhelse, utbrenthet eller kroniske smerter, er det mange som føler seg misforstått, maktesløse og etterlatt med en følelse av at alt er prøvd uten at noe har virkelig hjulpet.

Men hva om det ikke er deg det er noe galt med?
Hva om det er selve forståelsen av problemet som er feil?

Et paradigmeskifte vi trenger NÅ.

Dagens helsemodell er i stor grad basert på symptom fokusert behandling.

Det er fokus på det som er galt, i stedet for det som fungerer. På diagnoser og pakkeforløp framfor innsikt og forståelse

Ta et eksempel på hvordan vi behandler utbrenthet gjennom:

• hvile og sykemelding
• samtalebehandling
• fysisk aktivitet og livsstilsendring
• medikamentell behandling
• tverrfaglig rehabilitering

Ingenting av dette er feil, men det er også strategier som ikke direkte adresserer rotårsaken som driver tilstanden.

Den største underliggende årsaken til utbrenthet er kronisk aktivering av hjernens alarmsystem. Vi har hatt lavgradig kronisk stress over for lang tid. Det betyr at hvis vi skal få en reell bedring både i jobbsammenheng og på fritiden, så er det hva som må adresseres. 

Innsikt fremfor intervensjon.

Nyere forståelse av nevroplastisitet og bevissthet peker mot at mennesker har en medfødt kapasitet for endring. Når vi får innsikt i hvordan opplevelser, tanker, følelser og smerte egentlig oppstår.

Når mennesker får øye på det psykologiske systemet i seg selv, og slutter å «slåss» med tankene sine, med kroppen sin, med følelsene sine, så skjer det noe. Noe ekte. Noe varig.

Ikke fordi det ble brukt år på terapi eller behandling, men fordi det ble sett noe nytt.

Behandlingsresistent, eller bare misforstått?

Mange av de som i dag kalles behandlingsresistente, har ikke fått hjelp til å forstå sitt eget system. Hvordan tanker og følelser oppstår, og hvordan bevissthet og ro kan være tilgjengelig bak alt dette.

Dette gjelder ikke bare kronisk utmattelse, men også angst, depresjon og kroniske smerter. Alt dette har en hjerne–kropp–bevissthets kobling.

Og den delen blir ofte oversett.

Det økonomiske potensialet ved å endre tilnærming.

La oss gjøre et enkelt overslag:

• I Norge har over 150 000 personer i arbeidsfør alder enten langvarige psykiske plager, utbrenthet eller kroniske smerter som holder dem helt eller delvis utenfor arbeid.
• La oss si at bare 10 % av disse fikk hjelp gjennom en innsiktsbasert tilnærming som faktisk førte til varig funksjonsbedring og tilbake i arbeid.

🧮 Regneeksempel:

• 10 % av 150 000 = 15 000 personer.
• Hvis hver av disse i snitt mottar ytelser (AAP, sykepenger, uføre) til en kostnad av 250 000 kr per år, er dette en samlet årlig kostnad på 3,75 milliarder kroner.
• Hvis innsiktsbasert tilnærming kunne hjelpe 15 000 tilbake til arbeid, vil potensialet i besparelse og verdiskapning være på over 4 milliarder kroner per år, inkludert skatteinntekter og redusert helsebelastning.

Oppsummert:

Vi må slutte å behandle mennesker som defekte maskiner.
Vi må slutte å lete etter «verktøy» for å fikse en kropp som ikke er ødelagt.
I stedet må vi begynne å vise mennesker hvordan vårt menneskelige system faktisk fungerer. Gjennom nysgjerrighet, innsikt og tro på det iboende potensialet i hvert enkelt menneske.

Behandling kan være nyttig, men ikke når den bygger på feil modell.

Vi trenger et paradigmeskifte.

Referanser

• McEwen, B. S., & Stellar, E. (1993). Stress and the individual: Mechanisms leading to disease. Archives of Internal Medicine, 153(18), 2093–2101. https://doi.org/10.1001/archinte.1993.00410180039004
  👉 Grunnleggende artikkel om allostatisk belastning.

• Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374–381. https://doi.org/10.1038/nrendo.2009.106
  👉 Beskriver hvordan kronisk stress påvirker HPA-aksen og sykdomsutvikling.

• Juster, R. P., McEwen, B. S., & Lupien, S. J. (2010). Allostatic load biomarkers of chronic stress and impact on health and cognition. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 35(1), 2–16. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2009.10.002
  👉 Meta-analyse som kobler stressbelastning til helseutfall.

• Savic, I. (2015). Structural changes of the brain in relation to occupational stress and burnout. Stress, 18(5), 491–498. https://doi.org/10.3109/10253890.2015.1073258
  👉 Viser hjernestrukturelle endringer ved utbrenthet.

• Golonka, K., & Mojsa-Kaja, J. (2013). Neurophysiological markers of burnout syndrome: A systematic review of the evidence. Frontiers in Psychology, 4, 231. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2013.00231
  👉 Systematisk gjennomgang av nevrobiologiske funn ved utbrenthet.

• Pruessner, J. C., Hellhammer, D. H., & Kirschbaum, C. (1999). Burnout, perceived stress, and cortisol responses to awakening. Psychosomatic Medicine, 61(2), 197–204. https://doi.org/10.1097/00006842-199903000-00010
  👉 Studerer sammenhengen mellom utbrenthet og HPA-dysregulering (kortisolrespons).

• Melamed, S., Shirom, A., Toker, S., Berliner, S., & Shapira, I. (2006). Burnout and risk of cardiovascular disease: Evidence, possible causal paths, and promising research directions. Psychological Bulletin, 132(3), 327–353. https://doi.org/10.1037/0033-2909.132.3.327
  👉 Ser på biologiske veier fra utbrenthet til fysisk sykdom via stressreaksjoner.