Den magiske vagusnerven...eller er den det?

Vagusnerven er mye i fokus når det gjelder stressregulering og helse. Men hva er egentlig mekanismene bak effekten den kan ha på helsa vår?

Vi kan se på vagusnerven som en internettkabel.

Den sender informasjon med nervesignaler mellom hjernen, og kroppens sensorer og organer. Det er en toveis kommunikasjon, men mest går fra kropp til hjerne med rundt 80% av signalene.

Vagusnerven i seg selv skaper ikke ro, trygghet, eller god helse. Den formidler bare informasjon som gjør det mulig for kroppen og hjernen å koordinere disse tilstandene. Det er innholdet i signalene som sier om hjertet slår raskt, magen er urolig, øyne ser trygghet, eller ha følelse av dyp pust. 

Hvis hjernen oppfatter signalene som trygge vil det aktivere indre ro, og et sosialt tilknytningssystem. Altså vi blir mer sosiale og ønsker menneskelig kontakt. I motsatt tilfelle aktiveres stressresponser som kamp, flukt eller frys.

Det vagusnerven ikke gjør:

• Den bestemmer ikke om du skal være i trygg eller utrygg tilstand.

• Den skaper ikke følelsen av trygghet, uavhengig av kontekst.

Så hvorfor snakkes det om «å stimulere vagusnerven» for å skape ro og balanse?

Fordi det er en praktisk forenkling.

Mange teknikker og tiltak (med pust, kald dusj eller humming) aktiverer systemer der vagusnerven spiller en nøkkelrolle, og det ser ut som vagusnerven «skaper» ro og trygghet. Men i realiteten skjer dette:

1. Du gjør noe.

2. Kroppen opplever det som ufarlig.

3. Vagusnerven formidler dette til hjernen, som tolker det trygt.

4. Hjernen nedregulerer stress, og øker parasympatisk respons.

Voila, vagusnerven har en magisk effekt på nervesystemet og helsa vår.

Men, egentlig ikke. :)

Vagusnerven er bare budbringeren.
Den transporterer informasjon mellom kropp og hjerne, og det er innholdet i signalene og hjernens tolkning som avgjør om stress slås av eller på.

Hva betyr det da egentlig å «styrke vagusnerven»?

I vitenskapelig forstand betyr det vanligvis å øke den vagale tonen (vagal tone), som er et mål på hvor lett og effektivt vagusnerven aktiveres.

• Hvor raskt kroppen kan gå fra stress til ro.

• Hvor fleksibel nervesystemets regulering er.

• Hvor godt kroppen kan regulere puls, pust, immunitet og fordøyelse.

Vi kan si at det er ikke vagusnerven som blir «sterkere». Det er det samlede, selvregulerende systemet som blir mer fleksibelt, via læring og justeringer over tid.

Det handler om nevroplastisitet!

Nevroplastisitet er hjernens og nervesystemets evne til å tilpasse seg, og bygge nye forbindelser gjennom erfaring og gjentagende bruk.

Når vi sier at vagusnerven «styrkes», er det egentlig dette som skjer. Koblinger i hjernen blir sterkere og signalene bedre. Mer data overføres gjennom kabelen, aka vagusnerven.

Som kan gi:

• Bedre HRV (hjertefrekvensvariabilitet).

• Kortere tid fra stress til ro.

• Mindre reaktivitet.

• Bedre søvn, fordøyelse, immunfunksjon.

• Økt evne til sosial tilstedeværelse og trygghet.

Men alt dette er systemisk læring og regulering, mer enn fysisk styrking av én nerve. :)

I morgen kommer en bloggpost om " The dark side of Vagus". Vagusnerven sin skyggeside, postes kl. 10:00!