En skjult underliggende årsak til utbrenthet og ME/CFS?
Jun 26, 2025
Det er mange tegn på at allostatisk belastning er en årsaksmekanisme, og ikke bare et symptom ved utbrenthet og ME/CFS.
Allostatisk belastning er definert som den fysiologiske «slitasjen» kroppen påføres når stressresponsen er overaktivert over tid, uten tilstrekkelig restitusjon. Det påvirker:
-
Det autonome nervesystemet.
-
Hormonbalanse (særlig kortisol).
-
Immunrespons (inflammasjon).
-
Energiomsetning og søvn.
-
Nevroendokrint system (kortisol, adrenalin, noradrenalin).
-
Immunsystemet (lavgradig betennelse, endret immunrespons).
-
Kardiovaskulært system (forhøyet blodtrykk, hjertefrekvens).
-
Metabolisme (økt glukosenivå, insulinresistens).
-
Flere forskere beskriver ME/CFS som en tilstand der kroppen har kommet inn i en tilstand av kronisk allostatisk overbelastning.
-
Det autonome nervesystemet er i konstant beredskap, selv uten ytre fare.
-
Dette fører til energikollaps, hjernetåke, smerter, søvnvansker og overfølsomhet for stimuli – som symptomer på systemisk utmattelse og overbelastning.
-
👉 Vi kan se på allostatisk belastning som en sentral mekanisme i denne rekkefølgen: Kronisk stress → Allostatisk belastning → Utmattelse
-
Overproduksjon av stresshormoner (som kortisol).
-
Nedsatt restitusjonsevne.
-
Kronisk lavgradig inflammasjon.
-
Slitasje på nevroendokrine og immunologiske systemer.
-
Endringer i kortisolrytmer (flat eller forhøyet etter søvn).
-
Økt nivå av inflammatoriske cytokiner.
-
Dysfunksjon i HPA-aksen (hypotalamus–hypofyse–binyre-aksen).
📚 Referanseliste:
Charmandari, E., Tsigos, C., & Chrousos, G. (2005). Endocrinology of the stress response. Annual Review of Physiology, 67, 259–284. https://doi.org/10.1146/annurev.physiol.67.040403.120816
Heim, C., Ehlert, U., & Hellhammer, D. H. (2000). The potential role of hypocortisolism in the pathophysiology of stress-related bodily disorders. Psychoneuroendocrinology, 25(1), 1–35. https://doi.org/10.1016/S0306-4530(99)00035-9
Juster, R.-P., McEwen, B. S., & Lupien, S. J. (2010). Allostatic load biomarkers of chronic stress and impact on health and cognition. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 35(1), 2–16. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2009.10.002
Kudielka, B. M., & Wüst, S. (2010). Human models in acute and chronic stress: Assessing determinants of individual hypothalamus–pituitary–adrenal axis activity and reactivity. Stress, 13(1), 1–14. https://doi.org/10.3109/10253890903019627
McEwen, B. S. (2000). Allostasis and allostatic load: Implications for neuropsychopharmacology. Neuropsychopharmacology, 22(2), 108–124. https://doi.org/10.1016/S0893-133X(99)00129-3
McEwen, B. S., & Stellar, E. (1993). Stress and the individual: Mechanisms leading to disease. Archives of Internal Medicine, 153(18), 2093–2101. https://doi.org/10.1001/archinte.1993.00410180039004
Morris, G., & Maes, M. (2013). Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome and encephalomyelitis disseminata: Neuroimmune similarities and differences. CNS & Neurological Disorders - Drug Targets, 12(4), 484–499. https://doi.org/10.2174/18715273113129990061
Papadopoulos, A. S., & Cleare, A. J. (2012). Hypothalamic–pituitary–adrenal axis dysfunction in chronic fatigue syndrome. Nature Reviews Endocrinology, 8(1), 22–32. https://doi.org/10.1038/nrendo.2011.153
Schulkin, J., McEwen, B. S., & Gold, P. W. (1994). Allostasis, amygdala, and anticipatory angst. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 18(3), 385–396. https://doi.org/10.1016/0149-7634(94)90049-3
Ønsker du å forstå deg selv bedre, eller få hjelp til fastlåste mønstre?
