Finnes nevroplastisk sykdom?

Det er ikke helt presist å snakke om nevroplastisk sykdom, lidelse eller “nevroplastisk behandling”.

Fordi nevroplastisitet ikke er en sykdomsmekanisme, men en normal, naturlig funksjon i hjernen!

Hvorfor nevnes da nevroplastisitet ofte som kur eller behandling for kronisk smerte, utbrenthet og psykiske lidelser?

Tradisjonell skolemedisin har lenge hatt et sykdoms fokusert syn på helse.

“Skade er skade”, “angst må kontrolleres”, “du må lære å leve med det”.

Men forskning på nevroplastisitet snur dette:

Hjernen kan faktisk endre seg uansett alder eller diagnose, og alt vi opplever er mønstre dannet i hjernen.

Dette gir håp, og håp selger av naturlige og gode grunner.

Nevroplastisitet har derfor blitt et “nøkkelord” i markedsføring av behandling og ulike kurs.

• I terapi (“nevroplastisk coaching”)
• I treningsopplegg (“trening for hjernen”)
• I selvhjelp (“reprogrammer deg selv”)

Det er mer korrekt at vi observerer sykdomslignende tilstander (som kronisk smerte, angst, utbrenthet), som igjen kan forstås som resultat av uheldig innlærte mønstre, men selve nevroplastisiteten fungerer akkurat slik den skal. Hjernen har bare tilpasset seg erfaring og tolkning over tid som dannet et nytt mønster.

Nevroplastisitet er:

• Hjernens evne til å endre sin struktur og funksjon som følge av erfaring og bruk.
• Alltid til stede, uansett om endringen er “positiv” eller “negativ”.
• Ikke moralsk, ikke patologisk bare tilpasningsdyktig.

Det er altså ikke en “sykdom” som må “behandles”, men et formbart system som responderer på forståelse, kontekst, innsikt og oppmerksomhet.

Så hvorfor brukes uttrykk som “nevroplastisk behandling”?

Uttrykket brukes ofte for å signalisere:

• At man ikke jobber med symptomlindring alene, men med grunnleggende forståelse og læring.
• At man tar i bruk hjernens iboende kapasitet til å endre seg, gjennom f.eks. innsikt, trygghet, persepsjons endring.

Men når vi kaller det “behandling”, risikerer vi å:

• Sykeliggjøre helt naturlige mentale prosesser.
• Skape et inntrykk av at det er noe galt i hjernens funksjon (når det egentlig fungerer akkurat som den skal!) 

I stedet for “nevroplastisk sykdom” og “nevroplastisk behandling”, kan man heller velge:

🔸 Nevroplastisk tilpasning: for å beskrive hvordan hjernen har lært et uheldig mønster.

🔸 Innsiktsbasert endring: for å beskrive hvordan nye forståelser fører til nye nervebaner.

🔸 Selvregulerende læring:  for å vektlegge kroppens og sinnets medfødte evne til å finne balanse.

🔸 Erfaringsdrevet nevroplastisitet:  som nøytralt forklarer hva som skjer.

Nevroplastisitet er altså ikke problemet, for det er formbarheten i seg selv.

Derfor bør vi være varsomme med medisinske uttrykk som antyder feil eller dysfunksjon, når det som egentlig skjer, er hjernens sunne respons på erfaring og repetisjon.

Endring skjer når vi forstår hvordan vi allerede har blitt formet, og ikke når vi prøver å “fikse” det.

 Referanser:

• Wani, P. & Anand, R. (2025). Neuroplasticity and Pain Perception: Exploring the Complexities of Temporomandibular Disorders.
  Cureus.
  → Utforsker hvordan hjernen tilpasser seg smerte, uten å være skadet.
  PDF-link

• Tajerian, M., et al. (2014). Brain neuroplastic changes accompany anxiety and memory deficits in a model of complex regional pain syndrome.
  NIH PMC.
  → Viser hvordan nevroplastisitet gir funksjonelle endringer som opprettholder symptomer.
  PDF-link

• Jaffal, S. M. (2025). Neuroplasticity in Chronic Pain: Insights into Diagnosis and Treatment.
  The Korean Journal of Pain.
  → Foreslår at “maladaptiv” nevroplastisitet er egentlig hjernens naturlige læring.
  Les artikkel

• Pelletier, R. et al. (2015). Is neuroplasticity the missing link in chronic musculoskeletal disorders?
  BMC Musculoskeletal Disorders.
  → Argumenterer for at nevroplastiske mønstre opprettholder plager uten skade.
  PDF-link

• Rosner, J. et al. (2020). Disentangling the effects of spinal cord injury and related neuropathic pain on supraspinal neuroplasticity. Frontiers in Neurology.
  → Viser at hjerneendringene er adaptive og ikke nødvendigvis patologiske.
  PDF-link

• Cramer, S. C. et al. (2011). Harnessing neuroplasticity for clinical applications. Brain Journal.
  → Skiller mellom nevroplastisk kapasitet og feilfunksjon, og foreslår ny bruk av begrepet.
  PDF-link

• Kuttikat, A. et al. (2016). Neurocognitive and neuroplastic mechanisms of novel clinical signs in CRPS.
  Frontiers in Human Neuroscience.
  → Argumenterer for å forstå kronisk smerte som resultat av nevroadaptasjon.
  PDF-link

• Jayathilake, N.J. et al. (2025). Modulating neuroplasticity for chronic pain relief: Noninvasive neuromodulation as a promising approach. Experimental & Molecular Medicine.
  → Visjonær artikkel om å jobbe med, ikke mot hjernens plastisitet.